Seterdalene

Endalen og Synnerdalen er to ulike, og vakre seterdaler. Beite og slått har skapt et unikt kulturlandskap. Et hundretalls setervoller kultiverer dalsidene i fjellandskapet. Mange av setrene driver fortsatt melkeproduksjon her om sommeren. Beitedyra, ku, sau og geit, møter du både langs seterveien og høyt til fjells. Dette gir dyra frihet til å velge de mest næringsrike og velsmakende urter, noe som gir melka og kjøttet særegen smak og høy kvalitet.
I fjellbygda var seterflytting og utslått en nødvendighet for å fø buskapen. Alle måtte bidra til familiens utkomme, og barna ble ofte satt til å gjete dyra.
I dag er budalinger opptatt av å bevare kultur og natur. Ved å tilby besøkende en smak av setras rike matfat i autentiske omgivelser, gir man nytt liv til gamle setertradisjoner. På flere setrer får du blant annet kjøpt rømme, skjørost, gøbb, møssmør og brunost.
Tradisjonell seterkost er vanlig sommermeny i Budalen. Jakt, fiske, slakting, bærplukking og annen høsting i naturen er med på å føre mattradisjonene videre.

Seterdalene i Budal representerer et landskap som er preget av variert og kontinuerlig bruk gjennom lang tid. Her har våre forfedre satt spor etter seg gjennom årtusener.

Utslåttområde Budalen.

Disse sporene ser vi i dag i form av steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer, seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter. Pilegrimsleden går gjennom området. I Budal har det trolig vært drevet setring siden 1600-tallet, og mange av bygningene i området er fra 1700-tallet.

I seterdalene drives det fortsatt aktiv setring, og området er representativt for seterdaler i regionen. Seterdalene i Budal dekker et stort areal, og er lite preget av moderne tekniske inngrep. Det er melkeproduksjon på ca. 15 setre om sommeren. For den som kommer til Budal for første gang, gjør det inntrykk å se så mange aktive setre innenfor et såpass begrenset område. Husdyra beiter i utmarka hele sommeren, og bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd. Her beiter både kalver, ungdyr, sauer, geiter og melkekyr.

Det er stort biologisk mangfold i området, og det finnes flere sjeldne plantearter som indikerer at dette er gamle slått- og beitemarker. Tradisjonen med utmarksslått har levd lenge i Budal, og fortsatt er det områder som skjøttes på denne måten. I dalsidene og på elveslettene er det også områder som bærer preg av tidligere slått. I dag beiter det husdyr der.

Seterdalene i Budal er mye brukt i forbindelse med forskning og undervisning, og det er foretatt mange slags kartlegginger.

Storbekkøya museumsseter er et godt utgangspunkt for den som vil lære mer om seterkulturen og historien i seterdalene i Budal.